top of page

Kontusjonssår hos eldre

 

Hovedprinsipper

  • Skadene oppstår oftest på grunn av lavenergi slag mot skinnleggen

  • Hos pasienter som står på blodfortynnende blir blodansamlingene ofte større

 

  • Alvorlighetsgraden av skaden blir nesten alltid undervurdert av pårørende/behandlere

  • Ofte finnes dype blodansamlinger som blir lett infisert, spesielt når huden er åpen

  • Behandlingen innebærer behov for grundig revisjon av såret i dybden og fjerning av nekrosen.           Dette må som regel gjennomføres på sykehus

  • Dersom disse sårene renses grundig gror de ofte ganske greit selv om de er dype

  • Uten kompresjonsbehandling er disse sårene vanskelige å behandle. Kompresjonsbehandling er       avgjørende her!

  • Vakuum behandling (NPWT) og delhudtransplantasjon brukes i økende grad til behandling av disse   sårene. Husk at det også skal legges kompresjonsbehandling over NPWT

Figur 1  Pasienter med nedsatt mobilitet, skjør hud og som bruker blodfortynnende medisin er mest utsatt for å få kontusjoner mot leggene.

Bakgrunn

Disse skadene oppstår ofte pga. lavenergi skader. Klassiske skademekanismer er å slå seg på trappekanten på vei inn i bussen, på kanten av en rullestol eller på sengekanten. I starten kan skaden se ut som en uskyldig bloduttredelse under huden men ikke sjelden er vevsskaden dypere. Om en fanger opp et slikt hematom tidlig anbefales det at pasienten reduserer aktiviteten i noen dager, hviler med elevert legg under samtidig bruk av kompresjonsbandasje. En tror i dag at tidlig kompresjonsbehandling kan forebygge at vevsskaden blir mer alvorlig. Imidlertid er det ofte slik at leggene hovner noe opp og er ømme og da er kompresjonsbandasjen ubehagelig. Legg i så fall kompresjonsbandasjen noe svakere. Mild kompresjon er bedre enn ingen!

Om det kun er et hematom under huden uten tegn til dypere skade (det kan være vanskelig å vurdere i starten) kan en observere utviklingen. Men om det er sår med synlige dype blodansamlinger i underhuden bør pasienten som regel sendes til sårpoliklinikk/sykehus for vurdering og revisjon av såret, dette er øyeblikkelig hjelp.

Figur 2 En liten blodansamling på skinnebenet etter en mindre kontusjon hos en eldre pasient. Det er overhengende fare for at det kan utvikle seg et kronisk sår og pasienten bør få kompresjonsbehandling for å forebygge dette.

Figur 3 Følge av direkte slag mot innsiden av leggen. Huden har sprukket og det finnes et mindre hematom under her. Skaden kan være dypere enn en tror men foreløpig sees ingen rødme eller tegn til infeksjon. Dette er en type skade som i første omgang kan behandles i primærhelsetjenesten. Skyll ut mest mulig av blodansamlingen med kroppstemperert NaCl. Ikke lukk huden (heller ikke med steristrips på grunn av infeksjonsfare!). Dekk såret med en absorberende bandasje og legg på kompresjonsbandasje. Hevelsen i leggen og sokkemerkene avslører at pasienten har behov for kompresjon.

Figur 4 En stor blodansamling på utsiden av høyre legg hos en eldre dame som bruker Marevan. Dette er en meget alvorlig skade og blir ofte undervurdert. Dette krever tømming av hematomet på sykehus. Disse pasientene skal sendes som øyeblikkelig hjelp, ofte kommer de for sent og det blir store nekrotiske områder både i hud og underhud (OBS, det er rutine å ta røntgenundersøkelse av leggen for å utelukke brudd).

Figur 5  Dessverre skjer det fortsatt at pasientene først blir henvist til sårpoliklinikken eller sykehuset når det ser slik ut. Hele leggen er inflammert og hoven. Såret krever øyeblikkelig, grundig revisjon på sykehus etterfulgt av kompresjonsbehandling. Når såret er blitt litt renere vil vakuum behandling føre til raskere tilheling. Men revisjon og kompresjonsbehandling er det viktigste her!

Figur 6  Noen ganger danner det seg en tilsynelatende tørr skorpe hvor hematomet har vært. Dette er ikke en vanlig skorpe, dette er en fullhudsnekrose og må revideres snarest! Under her ligger det alltid en dyp vevskade. Bildet til høyre viser tilstanden etter fjerningen av det svarte laget. Legg merke til det nekrotiske vevet som ligger i dybden. Dette såret krever revisjon og behandling på sykehus.

Når sårene er revidert finnes det ofte en dyp sårhule. Ved overfladiske sår kan hydrogeler eller bandasjer benyttes. Ved dypere sår kan alginater, hydrofiber eller polyurethan bandasjer som Polymem® brukes i sårhulen og en hyperabsorberende bandasje som sekundær bandasje. Skift bandasjene ofte i starten for å ha god kontroll over utviklingen. Følg nøye med på utvikling av eventuelle infeksjonstegn (rødme, hevelse og økende smerter).

Tabell 1 Noe av bandasjematerialet som egner seg som primærbandasje ved spesielt dypere sår som følge av legghematomer. Produktene som er i rød skrift brukes ved mistanke om økt bakteriell belastning av såret.

Hvilken sekundærbandasje en bruker er avhengig av sekresjonsmengden en forventer:

Tabell 2 Tabell over noen bandasjer som egner seg som sekundær bandasjer ved sår som følge av legghematomer

Nedenfor er linken til en god artikkel (på engelsk) om viktigheten av grundig revisjon ved slike kontusjonssår. Trykk på link knappen eller på nettadressen nedenfor for å lese artikkelen

Figur 7 Link til artikkelen ved å klikke på bildet.

bottom of page